Hepatitt b og c

Hepatitt B skyldes HBV ( hepatitt B -virus). Sykdommen ble tidligere ofte kalt serumhepatitt, fordi infeksjonen oftest ble overført gjennom blod. I dag undersøkes alt blod for HBV, og det er derfor liten risiko for å bli smittet med HBV gjennom blod og blodprodukter.

Fakta om hepatitt A, B og C omhandler symptomer, smittemåte, smitteforebyggende tiltak, behandling og oppfølging. Brosjyren finnes på forskjellige språk.

Den akutte infeksjonen er uten symptomer hos prosent, prosent får influensaliknende plager og prosent får hepatittsymptomer. Høyeste forekomst er funnet i Egypt (), Sørøst-Asia (5-) og Brasil. Anslagsvis døde 399. Behandling er en spesialistoppgave og det finnes ingen vaksine.

Hvis du allerede er smittet av disse virusene, i tillegg til hepatitt C , kan dette nemlig fremskynde skade på leveren. Dersom du har hepatitt C , kan sunt kosthold og regelmessig mosjon bidra til å holde leveren så frisk som. Det viser seg at cirka av stoffmisbrukere vil være smittet innen 2-år etter injeksjonsdebut.

Norsk veileder for behandling oppfølging av hepatitt C. Finn laveste nettpris her. Kronisk hepatitt av typene hepatitt B og hepatitt c kan hos en mindre del (ca. av 5) forårsake skrumplever og i sjeldne tilfeller leverkreft. Andre former for kronisk. Utbredelse av hepatitt B. På verdensbasis er det over 3millioner som lever med kronisk smitte, og over 600som dør hvert år.

På grunn av vaksinasjonskampanjar retta mot riskpopulasjonar og innføring av hepatitt B -vaksine i barnevaksineringa i mange land ser dette problemet ut til å minka. Man kan vaksinere seg mot hepatitt B , og menn som har sex med menn får vaksinen gratis. Sprøytedeling blant narkomane har gitt mange tilfeller av både hepatitt B og C. Disse hepatitt -typene har også vært overført på andre måter.

Omtrent av infeksjoner er asymptomatiske, men en liten andel er svært alvorlige og fører til utstrakt leverskade og leversvikt. Difor bør både visse riskgrupper og alle med kronisk hepatitt C vaksinerast mot både hepatitt A og hepatitt B. Diagnosen hepatitt B stilles ved påvisning av bestandeler av hepatitt B virus eller antistoffer mot hepatitt B virus i en blodprøve. I blodprøven kan det påvises flere forskjellige virusbestanddeler. Alle pasienter med kronisk infeksjon har den delen av viruset som kalles HBsAg i blodet.

Alle som kan være smittet av hepatitt C , bør teste seg.

Det finnes en effektiv vaksine til forebyggelse av hepatitt B. Hvis man skal til områder med middels til høy forekomst av kronisk hepatitt B , bør man sørge for tilstrekkelig beskyttelse uavhengig av reisens varighet. Vaksine mot hepatitt B utvikles fra en liten, harmløs del av viruset som ikke kan gi sykdom. Etter vaksinering lager kroppen antistoffer mot hepatitt B - viruset.

Disse antistoffene beskytter mot senere smitte. Tilbudet om hepatitt B -vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet ble utvidet til å omfatte alle barn født fra og med 1. Flere av dem har navn etter bokstavene i alfabetet deriblant hepatitt A, hepatitt B , hepatitt C , hepatitt D og hepatitt E. Virusene har ulike smittemåter og seinfølger. Tidligere var også blodoverføring en viktig smittevei.

Viruset overføres seksuelt og ved kontakt med blod. Infeksjonen kan bli varig (kronisk). Noen av de som har kronisk infeksjon, utvikler skrumplever.

Dette medfører høy risiko for å utvikle leverkreft eller leverchirrhose (skrumplever). Begge deler kan være dødelige. Generelt om hepatitt C. I Norge er prevalensen av anti-HCV blant voksne 0.