Ta vaksinen mot smittsom hjernehinnebetennelse (meningokokk) i god tid før du trenger beskyttelse. Ungdom og vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse Publisert 19. Folkehelseinstituttet anbefaler at ungdom i alderen 16–år vurderer å vaksinere seg mot meningokokksykdom (smittsom hjernehinnebetennelse ). Nimenrix er godkjent for voksne og barn over uker, Menveo er godkjent fra års alder.
De fleste personer får liten eller ingen reaksjon etter vaksinering. Meningitt C vaksine gis for å beskytte mot utvikling av en viss stamme av meningokokk sykdom. Meningokokk-sykdom opptrer 1-dager etter smitte.
Ofte utvikles den fra en forutgående luftveisinfeksjon. Typiske symptomer er høy feber, nedsatt allmenntilstan hodepine, nakkestivhet, ryggstivhet, omtåket bevissthet, frostanfall, lysskyhet, muskel- og leddsmerter samt oppkast og brekninger. Andre kjente bivirkninger som kan oppstå de første dagene etter vaksinasjon: Lokalreaksjon på stikkstedet (hevelse, ømhet, rødhet) Lett feber, uro, gråt, søvnighet, utilpasshet eller manglende matlyst hos små barn. Hos små barn kan raskt stigende feber føre til feberkramper. Hjernehinnebetennelse som skyldes virus Virus- hjernehinnebetennelse skyldes ofte echovirus eller coxsackievirus.
Tidligere var kusma-virus (parotitisvirus) den vanligste årsaken til hjernehinnebetennelse , men vaksinasjon med MMR- vaksine , som beskytter mot både meslinger, røde hunder og kusma, har betydd at vi stort sett ikke ser dette viruset som årsak til hjernehinnebetennelse lenger. Ungdom som skal delta i russefeiring har særlig høy risiko for smitte. Det finnes ulike typer av sykdomsfremkallende meningokokkbakterier. Vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse.
De vanligstekalles A, C, W, Y og B. Friske personer kan ha meningokokker i halsen uten å vite om det. Pneumokokker er hyppigste årsak til meningitt i alle aldersgrupper, med unntak av de aller yngste barna. Russ som skal på treff er særlig utsatt for smittsom hjernehinnebetennelse , og bør derfor vaksinere seg. Ikke gi opp, sier talsperson for ME-pasienter til de som mener at vaksinen mot hjernehinnebetennelse ga dem bivirkninger.
Dette er en vaksine som ligger år tilbake i ti. For å bli syk må det oppstå en skade på slimhinnen, slik at bakterien trenger inn. Ved hjernehinnebetennelse som skyldes meningokokker brukes ofte penicillin. Penicillin rammer ikke så mange av de bakteriene vi normalt har på og i kroppen og det gir derfor færre bivirkninger enn mere bredspektrede stoffer.
Behandling av smittsom hjernehinnebetennelse. Smittsom hjernehinnebetennelse må behandles på sykehus, og behandlingen må starte så tidlig som mulig da den kan utvikle seg livstruende bare i løpet av få timer. Hensikten med behandlingen er å stoppe infeksjonen og stanse utviklingen av komplikasjoner. Som med enhver vaksine , er det mulig at vaksinen ikke gir full beskyttelse for alle som får den.
Serøs meningitt er hjernehinnebetennelse med et betydelig lavere antall immunceller, som regel lymfocytter, i spinalvæsken enn ved purulent meningitt. Serøs meningitt er oftest forårsaket av virus, men enkelte bakterier, sopp og ikke-infeksiøse agens kan også gi denne typen meningitt. Et annet karakteristisk tegn er petekkier, men det er ikke alle som får disse.
Symptomene er økende hodepine og utvikling av nakke- og ryggstivhet. Dette inkluderer vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio for alle hvert 10. Alle som ikke tidligere er vaksinert mot meslinger, kusma og røde hunder eller har hatt disse sykdommene, bør vaksinere seg med MMR- vaksine. Leve Influensa vaksine.
Milde bivirkninger av levende influensa vaksine inkluderer rennende nese eller tett nese, hodepine og muskelsmerter, feber, hoste, sår hals, tungpustethet, magesmerter og oppkast eller diaré. Det har også vært tilfeller der vaksinen forårsaket livstruende allergiske reaksjoner, men dette sjelden skjer. Ved en vaksinasjon blir enten døde, svekkede eller deler av en sykdomsfremkallende mikroorganisme sprøytet inn i kroppen. Lymfocyttene vil ta seg av dem, slik de gjør med alle ukjente mikroorganismer, og vil danne hukommelsesceller som vil gjenkjenne disse mikroorganismene, og fjerne dem raskere hvis kroppen blir utsatt for dem igjen.
En dose gir vanligvis beskyttelse i minst år. Man kan ta en blodprøve for å sjekke om man fortsatt har antistoffer. Det er viktig å ikke revaksinere for tidlig, da dette vil svekke effekten av vaksinen og gi mer lokale bivirkninger.
Bivirkninger er vanligvis milde, men en del kan få smerter rundt innstiksstedet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.