Epileptisk anfall

Atoniske anfall leder derfor ofte til skader, særlig i hode og ansikt. Toniske anfall gir tilstivning i hele eller deler av kroppen. Anfallene er derfor på mange måter det motsatte av atoniske anfall. I Norge, som i mange andre lan regner man med at om lag prosent av befolkningen har aktiv epilepsi. Dersom du ser et anfall , og du er usikker på hva du er vitne til, bør du alltid ringe nødsentralen 113.

Det samme gjelder dersom det er første gang personen får et epileptisk anfall. Hvis ikke det er kjent hvordan anfallet startet, klassifiseres anfallet som anfall med ukjent start. Når man er overbevist om at det har vært et epileptisk anfall , men det forekommer for sparsomme opplysninger til å klassifisere anfallet nærmere, brukes kategorien uklassifisert anfall. Det kan deretter gis helseattest med inntil fem års varighet dersom nevrolog anbefaler det. Et epileptisk anfall kan vare fra et par sekunder til flere minutter.

En sjelden gang kan personer med epilepsi få et anfall som varer lenge. Når anfall varer for lenge, skal det behandles med anfallsstoppende medisin. Absenser er kortvarig bevissthetstap og kan være en form for epileptisk anfall (se epilepsi). Det finnes to typer anfallsstoppende medisin.

Pasienten blir i et kort øyeblikk fraværende i sin virksomhet eller tale, uten at vedkommende selv merker det. Det er ingen kramper hos pasienten. Epilepsi er ikke én sykdom, men heller en paraplybetegnelse på forskjellige tilstander som fører til at man får epileptiske anfall.

Ved et epileptisk anfall ser man at mengden av signaler i store og små nettverk av nerveceller i hjernen begynner å fyre av på samme ti at de formelig løper løpsk. I over halvparten av tilfellene klarer en ikke å påvise noen sikker årsak. Partielle anfall Ved partielle anfall er bare en del eller deler av hjernen er epileptisk aktiv.

Personer med slike anfall får sjelden bevissthetstap i den forstand at de faller om og blir liggende bevisstløse. En prolaktinøkning etter anfall vil derfor være et sterkt indisium på at anfallet har vært av epileptisk art, mens en manglende stigning ikke kan tas til inntekt for PNES-diagnosen. Etiologi Det antas at psykogene ikke-epileptiske anfall i de fleste tilfeller oppstår som følge av ufrivillige eller underbevisste prosesser ( ). Et typisk generalist anfall medfører bevissthetstap og rykninger i armer og ben. Ved andre generaliserte anfall mister man ikke bevisstheten fullstendig, og man kan ha rykkvise, ultrakorte symmetriske trekninger i begge armene, så kaffekoppen om morgenen blir kastet ut til siden.

Helsepersonell, lærere og barnehagepersonell kan bruke filmen i undervisning og veiledning. Den kan også være nyttig for deg som har epilepsi eller er pårørende til noen med epilepsi. Blir man vitne til et epileptisk anfall , er første bud å påse at pasienten blir lagt mest mulig bekvemt og beskyttes mot støt. Ellers skal man ikke blande seg inn i forløpet, men la det gå sin gang.

Stikk i strid med det mange tror, skal man ikke stikke noe inn mellom tennene til pasienten, ettersom det kan føre til tannskader. BAKGRUND Ett epileptiskt anfall är den kliniska yttringen av övergående okontrollerade urladdningar i en grupp kortikala neuron. Epilepsi innebär en benägenhet för upprepade oprovocerade epileptiska anfall , det vill säga anfall som uppträder under relativt normala omständigheter utan tecken på akut sjukdom eller skada.

Epileptiska anfall kan vara mycket olika för olika personer, men hos en och samma individ är anfallen oftast likadana varje gång. Mellan anfallen finns inget som visar att du är sjuk. Om du har stora besvär av din epilepsi kan du behöva läkemedel för att förebygga att få anfall.