Forstoppelse behandling

Behandling av forstoppelse avhenger av årsaken. Forstoppelse forårsaket av legemidler eller av en annen tilstand. En vanlig årsak til forstoppelse kan være visse typer legemidler. Du bør derfor fortelle legen om legemidler eller kosttilskudd du bruker.

Dersom forstoppelsen skyldes legemidler, finnes det kanskje andre legemidler du kan.

Forebyggende behandling. Ved vedvarende forstoppelse eller treg mage med behov for avføringsmiddel, bør du bruke et forebyggende middel som laktulose eller et fibertilskudd. Disse midlene skader ikke tarmen, og kan brukes over en lengre periode. Effekten vil komme i løpet av noen dager.

Men rådene som hjelper ved akutt diaré, hjelper ikke alltid ved forstoppelse eller treg mage. LavFODMAP-dietten brukes mest til behandling av diaré og luftproblematikk. Den har vist å virke på forstoppelse også, men dessverre ikke så godt, sier Hausken.

LES OGSÅ: Dette mener norske forskere om lavFODMAP. Den rammer særlig kvinner, eldre, fysisk inaktive, de med fiberfattig kost. Lekkasje (enkoprese) rapporteres hos prosent av jentene og prosent av guttene med forstoppelse. Ved 10-årsalderen har fortsatt cirka prosent noe enkoprese. Opptil en tredjedel i alderen 6-år rapporterer å ha opplevd forstoppelse.

Hva kan jeg selv gjøre? Lette grader av forstoppelse kan bedres ved at du endrer livsstil. Drikker du alkohol eller mange kopper kaffe hver dag, hjelper det å redusere forbruket. Oplysningerne må på ingen måde tages som erstatning for kompetent professional rådgivning eller behandling af uddannet og godkendt læge.

Indholdet på Netdoktor. De vanligste er for lite væske og fiber i maten, mye stillesitting, stress og lite fysisk aktivitet. Dårlige avføringsvaner, for eksempel at man stadig utsetter toalettbesøk, kan også bidra til forstoppelse. I de fleste tilfeller, vil akutt forstoppelse gå over av seg selv, og du kan oppnå bedring ved å øke væskeinntaket og spise mat som inneholder mye fiber.

Midlerne er egnede i situationer med akut forstoppelse fx på rejser. De kan også være nødvendige til behandling af forstoppelse , som er fremkaldt af stærke smertestillende midler med morfin eller morfinlignende stoffer. Begrepet er vanskelig å definere, fordi man har svært varierende forhold til hva som er normalt.

En mye brukt definisjon er avføring sjeldnere enn to ganger per uke. Midler for akutt og langsiktig behandling av forstoppelse. Hvilke forstoppelsesmidler som anbefales, avhenger av hvor alvorlig forstoppelsen er. Tilfeldig eller jevnlig forstoppelse kan behandles med naturlige midler, medikamenter (for eksempel Moxalole) eller en kombinasjon av disse. De viktigste prinsippene i behandlingen av forstoppelse er følgelig regelmessige avføringsvaner, et grovt og fiberrikt kosthol rikelig drikke, regelmessig mosjon, eventuelt bruk av avføringsmiddel som øker mengden avføring.

Du kan lese mer om tips, råd og behandling ved forstoppelse i en tidligere artikkel på Lommelegen. Mosjon og rikelig drikke er viktig. Kosten bør være fiberrik.

I tillegg kan du spise en blanding av hvetekli, havregryn og svisker sammen med kefirmelk eller yoghurt. Loppefrø, linfrø og hvetekli fungerer også godt. Vanligvis varer dette bare noen få dager.

Ved langvarig forstoppelse , vil behandling som beskrevet hjelpe de fleste. En studie fant at behandlingen fungerte bedre for barn under to år enn for de over to år. Barnet har økt risiko til å få tilbakevendende forstoppelse dersom de er svært unge og hvis forstoppelse er vanlig i familien.

Hvis du har fått en plan av fastlegen din bør du selvsagt holde deg til denne. Men generelt er preparater for kronisk forstoppelse og generelle forstoppelsespreparater de samme. For behandling av kronisk forstoppelse bør du: Bevege deg daglig.

Treg avføring og forstoppelse kan forårsakes av sengeleie, medikamenter og da særlig smertestillende, av langvarig alvorlig sykdom og av sykdommer som kan skade muskler, nerver eller bindevev i selve tarmveggen. Eksempler på slike sykdommer er sukkersyke, sjeldne bindevevssykdommer, og nerve- og muskelsykdommer. Dersom barnet ikke viser bedring etter å ha fulgt råd for egenbehandling.