Bipolare lidelser

Bipolare lidelser inndeles i type I og type II. Ved bipolar type I har pasienten minst en gang i livet hatt en manisk episode, i tillegg til depresjon. Det er depresjonene som er den store belastningen ved type II-lidelsen. Familiemedlemmer er viktige medspillere i behandlingen av bipolare lidelser.

De kjenner ofte personen godt og vil kunne hjelpe til med å forstå hva som har skjed både nylig og tidligere i livet.

Både familien og personen som har hatt en sykdom, lurer ofte på mye: Hva kan ha utløst manien, hvordan er det med den som har den – og hvordan skal fremtiden bli. Nøyaktig diagnostisering av alle lidelser hos barn er viktig, men for bipolar lidelse er det helt avgjørende. På den ene siden kan antipsykotiske medikamenter som noen ganger blir foreskrevet for behandling av bipolar lidelse øke risiko for helseproblemer, inkludert hjerteproblemer, diabetes, leversvikt og død. Bipolar lidelse type er litt vanligere enn type 1. Mange får god hjelp av medikamenter, såkalte stemningsstabiliserende legemidler, men det er ikke alle som har behov for det. Det finnes også noen som har hatt god effekt av ECT-behandling.

Nasjonal faglig retningslinje. Psykiske lidelser – voksne.

En positiv side ved bipolare lidelser er at kunstnerisk kreativitet forekommer hyppigere enn ved andre psykiske lidelser , og hyppigere enn det som kan forventes ut fra tilfeldighet. I hypomane perioder kan slike personer også oppnå mer og være mer grensesprengende enn vanlige mennesker, noe som kan komme fellesskapet til gode. Graden av hvor løftet stemningsleie er avgjør om man har type lidelse (med mani) eller type lidelse (med hypomani). Derfor stilles diagnosen ofte først mange år etter at sykdommen bryter ut.

Hva er nasjonal faglig retningslinje? ANNE KRISTINE BERGEForfatter av denne artikkelen er psykiater med lang erfaring fra psykisk helsevern. Vis mer Hvordan merker jeg at jeg har bipolar lidelse? Maniske episoder merker du ved at du har et endret stemningsleie eller en forandring i følelsene. Visste du at bipolare lidelser har vært beskrevet helt fra Hippokrates ti dvs 4år f. Tidligere hadde folk en tendens til å unngå dem som led av det som i dag kalles for stemningslidelser.

Skjelstad har doktorgrad i bipolare lidelser. Han forklarer hvorfor mange med en bipolar diagnose kommer i trøbbel: – En med bipolar lidelse har økt energi og impulsivitet i hypomane og maniske perioder og har ofte ikke nok impulskontroll eller selvkontroll til å tenke seg om. Les mer om ulike psykiske lidelser i Helseleksikonet. Tilstanden er ofte preget av sterk lyst og få bremser.

Overlege PhD og spesialist i psykiatri og nevrologi, Erlend Bøen ved Rikshospitalet, har også forsket på bipolar lidelse og har mye klinisk erfaring med tilstanden. Kronisk irritabilitet skal ikke føre til bipolar diagnose. Viktig i diagnostikken er at bipolare lidelser har et episodisk preg, og at atferden i episoder er klart forskjellig fra barnets vanlige atferd.

Symptomer ved mani. Den er karakterisert av perioder med endret stemningsleie, som kan være manisk, depressivt eller blandet (f. eks. raskt skifte mellom mani og depresjon). Stemningsleiet til personer med bipolare lidelser svinger også med ulike intervaller.

Disse synes å respondere på stemningsstabiliserende medikasjon. Responderer foreldrene på litium, har barna mindre komorbiditet og bedre prognose.