Manisk depressiv

Hvis en person har en enkeltstående episode med mani, kalles lidelsen manisk episode. Begrepet manisk-depressiv sykdom eller psykose ble brukt av den tyske psykiateren Emil Kraepelin på slutten av det nittende århundre, og refererte opprinnelig til alle typer stemningslidelser. Noen finner ut hvordan de skal leve livet sitt uten hjelp fra helsevesenet, men det er gjerne etter at man har rukket å bli godt kjent med seg selv og lidelsen sin. Mange har positive opplevelser i maniske perioder, og opplever økt kreativitet, energi, produktivitet og arbeidslyst.

Sluttfasen av maniske episoder kan være tunge, fordi du gjerne forventer en depressiv episode.

Mange opplever depres joner som tyngre enn maniske episoder. Usant i noen tilfeller. Man er bekymret for at bipolare som i en depressiv periode tar antidepressive medisiner kan pendle over til en desto verre manisk fase.

Denne risikoen er til stede, bekrefter forskerne, men antidepressiva kan likevel være nødvendig om en dyp, depressiv periode vedvarer over tid. Manisk-depressiv sinnslidelse er et tidligere navn på bipolar lidelse. Mani (oppstemthet) og depresjon (nedstemthet) representerer disse to polene, derav det tidligere navnet manisk-depressiv lidelse.

Bipolar betyr to poler.

Mani er en tilstand kjennetegnet ved sykelig grad av vedvarende løftet, ekspansivt eller irritabelt stemningsleie. Mani brukes også i dagligtale som betegnelse for sterk religiøs ekstase eller heftige lidenskaper (å være manisk opptatt av noe). Nyere forskning har vist at forekomsten er langt høyere. Mani og hypomani forekommer i enkeltstående episoder, eller som en del av en bipolar lidelse bipolar tilstand (tidligere kalt manisk-depressiv lidelse). De viktigste symptomene er økt aktivitetsnivå, mindre behov for søvn og hvile, raske tanker, mange ideer og mer impulsiv atferd.

Mangenbsp;med bipolar lidelse erfarer sykdomsvariasjoner knyttet til årsti og det eksisterer nå forskning som støtter at endringer i lysforholdene kan fremkalle bipolare episoder. Det ser ut til at personer i manisk fase er ekstra følsomme for blått lys (som vi naturlig eksponeres for fra sola, men også kunstig fra LED-belysning), og at det blå lyset holder i gang den maniske episoden. Tidligere ble det som i dag heter bipolar lidelse kalt for manisk-depressiv lidelse I behandlingen og forebyggingen av bipolar lidelse spiller medikamenter en avgjørende rolle.

I tillegg til det å følge opp avtalt medisinering er det en rekke ting du kan gjøre for å bedre muligheten for å forebygge nye sykdomsepisoder. Typiske tegn på lidelsen er tydelige svingninger i humøret. Ofte vil du oppleve å ha episoder med depresjon.

Dette vil veksle med perioder med normalt (eutymt) humør uten symptomer, og perioder med oppstemt humør (mani eller hypomani). Hva forårsaker bipolar lidelse? Vi vet ikke sikkert hva som forårsaker bipolar lidelse. Det kan ha sammenheng med nivåene av enkelte signalstoffer som formidler informasjon mellom ulike deler av hjernen.

Sykdommen kan også være genetisk.

Den kan ramme alle lag av befolkningen, kvinner som menn. Om man inkluderer alle undervarianter er mellom fire og fem prosent av oss er rammet denne psykiske sykdommen. Til å begynne med er det ofte ikke andre enn nær familie som oppdager at vedkommende er i ferd med å gå inn i en manisk episode, men etter hvert som sykdommen utvikler seg blir det tydelig for alle.

En med diagnosen manisk-depressiv vil nok ikke klare å bli frisk på egenhånd. Han ahr nok behov for profesjonell hjelp, om det er det han har. Det er komplett umulig for noen har inne, å si at han har det, elle rikke har det. Derfor burde han søkt hjelp.

Själv har man sällan någon sjukdomsinsikt eller lidande när man är mitt uppe i en manisk perio men efteråt är det inte ovanligt att man både skäms över saker man gjort och får lida ekonomiskt för det. Dessutom får det ofta konsekvenser för relationer till nära och kära – och även till övriga bekanta. En som har en bipolar lidelse kan ha store svingninger, og tilstanden pendler mellom dyp depresjon og passivitet til oppstemthet og en svært aktiv væremåte - også kalt mani.