Slitasjegikt

Hyppigst rammes leddene i knærne, hoftene, hendene og ryggraden. Ved artrose blir brusken i leddet gradvis slitt ne og kan etter hvert forsvinne helt. Risikoen for å utvikle artrose øker med alderen.

Sykdommen forekommer hyppigst fra 45–årsalder og oppover. Når brusken mellom ledd ødelegges og i tillegg fører til forandringer i beinet som ligger rett ve kaller vi det artrose.

Artrose er det samme som slitasjegikt. For å forstå de endringer som skjer i leddene til en person med slitasjegikt , artrose, er det nødvendig å forstå hvordan leddene virker. De to hovedbena i kneet er lårbeinet, femur, og skinnbeinet, tibia. I et normalt kneledd er kontaktflatene mellom de to bena dekket med brusk – et glatt og sterkt materiale som demper støtene mellom bena. Leddet er også omgitt av leddvæske som.

Dette kan føre til at hverdagslige gjøremål, som å reise seg fra sengen om morgenen, skjære brød eller knytte skolissene, blir vanskelig. Behandling tar sikte på å lindre plagene og gjøre det lettere å bevege seg.

Hvis man belaster leddene med en betydelig overvekt gjennom mange år, vil det også spille en rolle. Dessuten disponerer hardt fysisk arbeid til slitasjegikt. I uttrykket slitasjegikt ligger det at man mener leddpåkjenninger gjennom et langt liv kan utløse artroseforandringer i leddene.

Påkjenningers betydning støttes også av at idrettsutøvere som belaster spesielle ledd har en tendens til å utvikle artrose akkurat i disse leddene. Vi kjenner ikke den egentlige årsaken, det er snakk om et samspill av flere faktorer, som utover slitasje og feilbelastning omfatter arvelige faktorer og mer eller mindre ukjente miljøfaktorer. Ordet slitasjegikt antyder at det er skadelig å fortsette å belaste leddet som er rammet av sykdommen, noe som ikke er korrekt.

Den starter med tap av brusken som dekker og beskytter beinendene som møtes i leddet. Uten denne beskyttende bruskflaten vil bein gnisse mot bein, forårsake irritasjon og betennelse. Slitasjegikt er en tidligere betegnelse på artrose.

Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Glennås, Anne. Forekomsten av artrose er høyere hos mennesker med tungt fysisk arbei som for eksempel bønder. Sliter du med ubehag i dine ledd?

Populære Collagen Vital tar Norge med storm. Prøv i dag og opplev effekten du også! Vil du sitere denne artikkelen?

Har du lett eller moderat slitasjegikt er effekten av trening, god informasjon og vekttap vel så god som effekten av smertestillende midler. Primær artrose (uten spesiell årsak) blir gjerne adskilt fra sekundær artrose (etter tidligere leddskade). Helsenorge har kvalitetssikret informasjon om helse, sykdom og rettigheter, og digitale tjenester som bytt fastlege, e-resepter og kjernejournal. Hverdagslige gjøremål, som å reise seg fra stolen eller knytte skolissene kan bli vanskelige.

Selv om det ikke finnes noen kur for artrose, finnes det behandling som kan lette artroseplagene og gjøre det lettere å bevege seg. Omtrent halvparten av den norske befolkningen får symptomgivende artrose i en eller annen form i løpet av livet, mens nærmest alle får røntgenologiske artrose-forandringer om man når høy alder. Forekomsten øker med stigende alder og flere enn av alle over år har artrose i ett eller flere ledd.

Bevegelse og mosjon er viktig for å redusere stivhet og smerter ved artrose. Det er mye du kan gjøre selv med riktig veiledning fra lege, fysioterapeut eller andre behandlere. Plagene kan også oppstå uten noen form for skade eller belastning i leddet, men har også sammenheng med økende alder, overvekt og mangel på mosjon. Ved slitasjegikt hos overvektige vil en moderat vektreduksjon etter en tid kunne gi betydelig bedring. Uttalt artrose gir nødvendigvis ikke kraftigere symptomer enn lite utviklet artrose.

Symptomene er individuelle. Hva er typiske symptomer på slitasjegikt ? Både revmatoid artritt og slitasjegikt er smertefulle tilstander som påvirker leddene i menneskekroppen. Det finnes imidlertid en rekke forskjeller mellom de to forholdene.

Med fokus på innovation i produkter och service bygger vi varumärket kring väl förankrade resultat gällande kliniska utfall. Stamcellebehandling har ved flere tilfeller ført til at pasienter har unngått protese og andre store kirurgiske inngrep i skulder, hofte og kne. Mange må bruke smertestillende og betennelsesdempende medisiner i tillegg.

Mange har antatt at det er belastningen av den ekstra vekten som ligger bak ødeleggelsen av leddene. En av fire nordmenn har en sykdom relatert til muskel- og skjelettsystemet. Velkommen til Norsk Revmatikerforbund.

Spesielt utviklet i Norge for dine ledd.