Sykdommen ms

MS er ikke en arvelig sykdom , men risikoen for å få MS øker dersom en har ett eller flere nære familiemedlemmer med MS. Risikoen for at et barn eller et søsken av en person med multippel sklerose skal utvikle sykdommen er 1-. Denne risikoen er -ganger større enn den generelle risikoen i den norske befolkningen ( ). MS sykdommen er svingende og kan arte seg forskjellig fra person til person. Derfor er det viktig at anbefalinger og råd tilpasses den enkelte. I en fase med aktiv sykdom bør man hvile og begrense aktiviteten, mens i en stabil fase vil man for eksempel anbefale fysioterapiveiledet trening for å bedre styrke og balanse.

Multippel sklerose ( MS ) er en kronisk sykdom som angriper sentralnervesystemet, det vil si hjerne og ryggmarg. Sykdommen vises i form av attakker, som gir forskjellige symptomer. MS er en sykdom som medfører ødeleggelse av isolasjonslaget (myelinet) rundt nervetråder i hjernen og ryggmargen. Symptomene skyldes feilfunksjoner i de delene av hjernen eller ryggmargen som rammes. Symptomene varierer fra pasient til pasient avhengig av graden av myelinødeleggelse og hvor i hjernen eller ryggmargen skadene er mest uttalt.

Hvordan forløper sykdommen ? Attakkvis sklerose. Omkring av pasientene har den såkalte attakvise formen for MS , hvor det er episoder (attakker) med nevrologiske (nerve) symptomer, f. Vårt eget immunforsvar spiller hovedrollen, men den eksakte årsaken til sykdommen er ikke forstått. Det finnes per nå ingen etablert kur, men behandling kan lindre symptomer og bremse utviklingen.

Dette kalles sekundær progressiv MS. I likhet med primær progressiv MS vil den sekundære formen være preget av gradvis forverring uten symptomfrie perioder. Omtrent en av fem pasienter med attakkvis MS utvikler ikke sekundær progressiv sykdom , og får et mildt sykdomsforløp med lite plager. Ved autoimmune sykdommer vil immunforsvaret imidlertid fortsette å være aktivt og angripe ulike vev i kroppen.

Man tror at dette skyldes en misforståelse i immunforsvaret, der immunforsvaret opplever at kroppens egne celler er fremmede inntrengere som må fjernes. Ved MS er det myelinet rundt nervecellene som angripes. Hvis disse nervebanene påvirkes av sykdommen , kommer refleksene til å bli sterkere og musklene blir mer spente og mindre bevegelige. Man kan lindre plagene med spasmer både ved hjelp av fysioterapi og med legemidler.

En del personer med MS opplever smerte. Praktiske leveregler kan bidra til at du holder deg så frisk som mulig, og mestrer de utfordringer som multippel sklerose ( MS ) kan medføre. Sykdommen kontrollerer deg ikke - det er du som kontrollerer livet ditt, holdningene dine, ditt forhold til andre, din tilnærming til problemer, dine interesser og dine aktiviteter.

Bare du, ingen annen,er ekspert på hvordan din MS - sykdom oppleves. Selv om man lever så riktig som mulig, kan man ikke alltid hindre at sykdommen utvikler seg. Derimot kan du, gjennom å tilegne deg mer informasjon om sykdommen , og gjennomulike strategier, takle det å leve med MS. Sentralnervesystemet er hjernen og ryggmargen. Kronisk betyr at sykdommen ikke går over når den først er der.

Den som har MS kan ha gode og dårlige dager og perioder. Hvis sykdommen utvikler seg, kan plagene bli sterkere og andre symptomer tilkomme. Enkelte mener at når dette symptomet ikke er til stede kan man være usikker på om diagnosen er feil. Følsomhet for varme: Plagene blir verre når en utsettes for høye temperaturer, som for eksempel ved en. MS -pasienter er utsatt for å få en tilstand som kalles for fatigue.

Finn ut om fatigue kan oppstå ved andre sykdommer eller tilstander enn ved MS. Mennesker med MS er ofte utsatt for å få obstipasjon. Barn hvor en av foreldrene har MS får litt oftere sykdommen enn andre – men risikoen er fortsatt liten. Det er ingen syke gener som er årsaken til dette – men noen kombinasjoner av helt normale gener kan gi litt økt sjanse for å utvikle MS.

Leger og forskere verden over prøver å finne ut av dette.