Vaksine hjernehinnebetennelse bivirkninger

Ungdom og vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse Publisert 19. Folkehelseinstituttet anbefaler at ungdom i alderen 16–år vurderer å vaksinere seg mot meningokokksykdom (smittsom hjernehinnebetennelse ). Vaksiner mot hjernehinnebetennelse Vi anbefaler vaksinene Menveo eller Nimenrix, som begge gir god beskyttelse mot de vanligste typene meningokokk på reise og hjemme (A,C,W13Y). Nimenrix er godkjent for voksne og barn over uker, Menveo er godkjent fra års alder. Meningitt C vaksine gis for å beskytte mot utvikling av en viss stamme av meningokokk sykdom.

Meningokokk-sykdom opptrer 1-dager etter smitte. Ofte utvikles den fra en forutgående luftveisinfeksjon. Typiske symptomer er høy feber, nedsatt allmenntilstan hodepine, nakkestivhet, ryggstivhet, omtåket bevissthet, frostanfall, lysskyhet, muskel- og leddsmerter samt oppkast og brekninger. Andre kjente bivirkninger som kan oppstå de første dagene etter vaksinasjon: Lokalreaksjon på stikkstedet (hevelse, ømhet, rødhet) Lett feber, uro, gråt, søvnighet, utilpasshet eller manglende matlyst hos små barn.

Hos små barn kan raskt stigende feber føre til feberkramper. Ungdom som skal delta i russefeiring har særlig høy risiko for smitte. Hjernehinnebetennelse som skyldes virus Virus- hjernehinnebetennelse skyldes ofte echovirus eller coxsackievirus. Tidligere var kusma-virus (parotitisvirus) den vanligste årsaken til hjernehinnebetennelse , men vaksinasjon med MMR- vaksine , som beskytter mot både meslinger, røde hunder og kusma, har betydd at vi stort sett ikke ser dette viruset som årsak til hjernehinnebetennelse lenger.

Det finnes ulike typer av sykdomsfremkallende meningokokkbakterier. De vanligstekalles A, C, W, Y og B. Friske personer kan ha meningokokker i halsen uten å vite om det. Symptomene omfatter feber, stiv nakke, hallusinasjoner og rask forverring av den generelle helsetilstanden. Russ som skal på treff er særlig utsatt for smittsom hjernehinnebetennelse , og bør derfor vaksinere seg. Vaksinen bør tas så tidlig som mulig, senest to uker før russetiden for å være effektiv, så hvis du ikke har vaksinert deg er det på tide å gjøre det nå.

For å bli syk må det oppstå en skade på slimhinnen, slik at bakterien trenger inn. Ikke gi opp, sier talsperson for ME-pasienter til de som mener at vaksinen mot hjernehinnebetennelse ga dem bivirkninger. Dette er en vaksine som ligger år tilbake i ti. Pneumokokker er hyppigste årsak til meningitt i alle aldersgrupper, med unntak av de aller yngste barna.

Dette inkluderer vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio for alle hvert 10. Alle som ikke tidligere er vaksinert mot meslinger, kusma og røde hunder eller har hatt disse sykdommene, bør vaksinere seg med MMR- vaksine. Som med enhver vaksine , er det mulig at vaksinen ikke gir full beskyttelse for alle som får den. Ved hjernehinnebetennelse som skyldes meningokokker brukes ofte penicillin. Penicillin rammer ikke så mange av de bakteriene vi normalt har på og i kroppen og det gir derfor færre bivirkninger enn mere bredspektrede stoffer.

En dose gir vanligvis beskyttelse i minst år. Man kan ta en blodprøve for å sjekke om man fortsatt har antistoffer. Det er viktig å ikke revaksinere for tidlig, da dette vil svekke effekten av vaksinen og gi mer lokale bivirkninger.

Bivirkninger er vanligvis milde, men en del kan få smerter rundt innstiksstedet. Det er en alvorlig tilstan som kan føre til død og hjerneskade hvis den ikke blir behandlet i tide. Vanligvis når man snakker om smittsom hjernehinnebetennelse mener man hjernehinnebetennelse som er forårsaket av meningokokkbakterier (Neisseria meningitides). Vaksine til spesielt utsatte Pneumokokkvaksinasjon gis også til personer med risikofaktorer, som ikke har vært inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet.

Ved en vaksinasjon blir enten døde, svekkede eller deler av en sykdomsfremkallende mikroorganisme sprøytet inn i kroppen. Lymfocyttene vil ta seg av dem, slik de gjør med alle ukjente mikroorganismer, og vil danne hukommelsesceller som vil gjenkjenne disse mikroorganismene, og fjerne dem raskere hvis kroppen blir utsatt for dem igjen. Vaksine er et preparat som brukes til å stimulere immunapparatet slik at den som vaksineres, blir immun uten å gjennomgå sykdom. Det aktive virkestoffet i vaksinen kan være hele eller deler av inaktiverte mikroorganismer, levende, svekkede mikroorganismer, avgiftede giftstoffer (toksoider) fra bakterier, eller genteknologisk fremstilte mikrobe-bestanddeler uten sykdomsfremkallende.

Leve Influensa vaksine. Milde bivirkninger av levende influensa vaksine inkluderer rennende nese eller tett nese, hodepine og muskelsmerter, feber, hoste, sår hals, tungpustethet, magesmerter og oppkast eller diaré. Det har også vært tilfeller der vaksinen forårsaket livstruende allergiske reaksjoner, men dette sjelden skjer. Av meldingene gjaldt 3injeksjon med vaksine , mens 1gjaldt injeksjon med placebo.

Det ble i alt meldt alvorlige bivirkninger , hvorav de fire alvorligste samt tre til var i vaksinegruppen. Vaksinering, vaksinasjon, er bruk av vaksine som stimulerer immunsystemet slik at den som blir vaksinert, blir beskyttet mot den aktuelle sykdommen. Dette kan mest korrekt betegnes som forebyggende eller profylaktisk vaksinasjon. Elever på Vg Vgog Vgkan ta vaksine på skolen.

Ta vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse. Elevene får tilbud om vaksinen til kr. Hva er smittsom hjernehinnebetennelse (meningokokksykdom)? Sykdommen skyldes meningokokkbakterier.