Spiseforstyrrelser hjelp

Gå ned i vekt fort uten å sulte deg selv. Spiseforstyrrelser er en betegnelse for ulike lidelser, som anoreksi, bulimi og overspising. Selv om det kan være vanskelig, er det viktig å få hjelp. Er du overbevist om at barnet ditt har en spiseforstyrrelse , eller er i faresonen for å utvikle en, må du forvente motstand mot å oppsøke hjelp.

Forskning viser at sjansene for å bli frisk er større ved tidlig behandling.

På den ene siden ønsker pasienten å bli kvitt spiseforstyrrelsen , på den andre siden ønsker man å beholde den. For den brukes også som løsning på problemer. Her leser du om hvordan spiseforstyrrelser kan behandles. I SPISFO har vi denne generelle definisjonen: Man har en spiseforstyrrelse når tanker, følelser og handlinger rundt mat, kropp og vekt går utover livskvalitet og fungering i hverdagen.

Anoreksi, bulimi og overspisingslidelse er de mest vanlige. På overflaten handler spiseforstyrrelser om mat, kropp og vekt. De underliggende årsakene til at en person utvikler en spiseforstyrrelse , er det ofte sammensatte og vanskelige å få øye på.

Lav selvfølelse er et kjennetegn hos mange som utvikler en spiseforstyrrelse.

Kurset bidrar til å styrke tryggheten i foreldrerollen, og tematiserer hvordan du kan forstå og møte spiseforstyrrelser på en god måte hos ditt barn. Foreldrehjelpen er et gruppebasert program for foreldre til barn med spiseforstyrrelser. Det kan være vanskelig å se om noen har en spiseforstyrrelse. Men du kan ikke ta ansvar for å hjelpe vennen alene.

Tar tanker om mat, kropp og vekt for stor plass i livet? Står du nær noen med en spiseforstyrrelse ? Hos ROS kan du snakke med noen som forstår. Spør den som lider om hvordan hun eller han vil ha hjelp. Det finnes få absolutte regler om hva som er riktig å gjøre.

Noen ber om hjelp gjennom selv å ta ansvaret for maten, og bør kanskje få lov til dette. Andre ber om å bli kontrollert. Tallene er overraskende, ettersom tidligere forskning har hatt ungdom og yngre voksne i fokus.

Men resultatene er likevel ikke helt uventet, for tidligere befolkningsbaserte undersøkelser har vist at en stor andel av pasientene med spiseforstyrrelser aldri oppsøker hjelp , sier Ayton ifølge Science MediaCenter. Barn, foreldre og andre pårørende – pakkeforløp for psykisk helse og rus. Her får du informasjon om hva som er sant og usant.

Det er mange myter om spiseforstyrrelser. Myte: Alle med en alvorlig spiseforstyrrelse er sykelig undervektige.

Fakta: Alvorlighetsgraden av en spiseforstyrrelse avgjøres ikke av hvor lite man veier. Dette gjelder for alle pasientene, enten de er voksne eller barn. Tidlig diagnose og behandling er viktig for å få et godt forløp. Flere undersøkelser viser imidlertid at pasienter med spiseforstyrrelser venter lenge før de søker hjelp , ofte mer enn år.

Mange kan ha et ambivalent forhold til det å søke hjelp og få behandling. Flere sykehus har opprettet egne fagteam for behandling av. Støtte og hjelp fra familien og andre nære pårørende er viktig for personer med spiseforstyrrelser og kan føre til bedre prognose. Ofte vil personer både hjelpes og ikke hjelpes. Hjelp oppfattes som truende, men samtidig nødvendig.

De er sterke og samtidig svake. Denne ambivalensen gjør veien til behandling, eller annen form for hjelp , lang for mange med spiseforstyrrelser. Norges mest besøkte nettsider om psykisk helse.

Målsetningen med nettsiden er å gjøre det enklere å lete etter psykisk hjelp , og å spre nyttig informasjon om psykiske vansker og tilgrensende områder.