Depresjoner symptomer

Symptomer og tegn på et truende eller oppstått hjerteinfarkt er blant annet akutte brystsmerter og ubehag, utstrålende smerter til begge armer, og hals eller underkjeve. I mange tilfeller føles det som et bånd som strammer rundt brystet. De med generalisert angstlidelse har oftere depressive symptomer og humørsvingninger. Depressive symptomer korrelerer også høyt med unngående-, borderline- og obsessiv-kompulsiv personlighetsforstyrrelse. Tristhet og sorg er ikke psykiske lidelser.

Noen ganger kan depressive symptomer være tilstedeværende uten at man får diagnosen depresjon.

Depresjon er ikke det samme som å føle seg litt nedfor. Typiske symptomer er tristhet, lite eller mye søvn, vansker med å interessere seg for ting og lav selvtillit. Diagnosen depresjon forutsetter at man har hatt symptomer som nedtrykthet og svekket livslyst daglig i minst to uker. I tillegg kan man ha andre symptomer som nedsatt appetitt, søvnproblemer og konsentrasjonsvansker.

Denne formen blir på fagspråket kalt unipolar depresjon. En lavere grad av depresjon bli kalt for dystymi. Mange med klinisk depresjon presenterer primært somatiske symptomer.

Fordi selvmord er en alvorlig komplikasjon, og ettersom depresjon ofte lar seg behandle, er det av stor betydning å identifisere kliniske depresjoner.

Det innebærer ofte negative tanker om en selv, og ofte med kroppslige symptomer som søvnløshet, redusert matlyst og energitap samt konsentrasjonsvansker. I motsetning til normal “tristhet”, er depresjoner dypere, varer lengre og er ofte tilbakevendende. Det finnes flere ulike former for depresjoner , blant annet bipolar lidelse, dystym lidelse, sykloid psykose og stemningslidelse. Når personen har enten mild eller moderat depressiv episode, kjenner personen bl. Nedstemthet, tiltaksløshet, fortvilelse, redsel eller til og med sinne er blant det du kan kjenne på hvis du er deprimert.

Kroppslige symptomer som søvnløshet eller å sove mye, unormalt stor eller unormalt dårlig appetitt kan også være tegn på depresjon. Informasjonen på helsenorge. Det er ingen erstatning for undersøkelse eller behandling hos helsepersonell. Symptomer på depresjon kan være at man sover dårlig, går opp eller ned i vekt, sover mye eller lite og generelt er veldig tiltaksløs. Mange føler skyl og trekker seg unna sosiale settinger.

Du orker ikke å gjøre ting som vanligvis gjør deg glad. Det senkede stemningsleiet forandrer seg lite fra dag til dag, varierer ikke med omstendighetene og kan ledsages av såkalte somatiske (melankoliforme) symptomer , som tap av interesse og lystfølelser, oppvåkning om morgenen flere timer tidligere enn vanlig, depresjon som er tyngst om morgenen, uttalt psykomotorisk retardasjon, uro. Betydelig flere rammes en eller annen gang i løpet av livet.

I diagnosemanualen ICD-skilles det mellom mil moderat og alvorlig depresjon avhengig av hvor mange symptomer man har (nummeret i parentes viser til det nummeret diagnosen har i ICD-10): For en mild depressiv episode (F3) må man ha fire symptomer til sammen. For en moderat depressiv episode (F3)må man ha minst seks symptomer til sammen. Når humøret er nedsatt, er du ikke bare nedtrykt, men du har også mindre lyst til og interesse for dagligdagse ting, nedsatt energi, og du blir lett sliten.

Humøret er som regel dårligst om morgenen, og bedres litt utover dagen.

Utover dårlig humør så kan du ha mange andre symptomer , f. Behandlingen for slike bipolare depresjoner er en annen og krever et mer langvarig perspektiv. Ved slike bipolare depresjoner ser man vanligvis og psykiske lidelser i slekta, mange av kvinnene har migrene, og symptomene på depresjon er ofte mildere på kvelden. Søk behandling dersom lette symptomer vedvarer eller dersom symptomene går ut over livskvaliteten og funksjonsevnen. Ved milde depresjoner skal behandleren, for eksempel fastlegen, først tilby rådgivning og psykologiske tiltak.

Ved behandling av moderat til alvorlig depresjon kan flere former for psykoterapi være til hjelp. Nyoppståtte symptomer. STEMI (ST-elevasjon-myokardinfarkt): Symptomene er i prinsippet som ved angina, men de er vanligvis kraftigere og varer lenger.

I typiske tilfeller akutt symptomdebut, betydelig smertepåvirkning, kaldsvette, kvalme og eventuelt oppkast.