Benmargskreft dødelighet

Pakkeforløp for benmargskreft. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. De fleste som får benmargskreft er over år. Færre enn prosent får sykdommen før 40-årsalderen.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå prosent som fortsatt lever. Allogen stamcelletransplantasjon er forbundet med høy dødelighet og brukes i liten grad. Pasienter med denne sykdommen har ofte en periode uten symptomer hvor sykdommen kun vises i blodprøver. To regimer er i bruk i Norge i dag.

Behandlingsrelatert dødelighet er 1–. Amerikanske FDA har stoppet inkluderingen av pasienter til to internasjonale studier på myelomatose ( benmargskreft ) hvor også norske pasienter er med. På folkemunne brukes benmargskreft eller beinmargskreft. Plasmaceller er en type hvit blodcelle som befinner seg hovedskalig i beinmargen, tillegg til i milt og lymfeknuter.

Vanligvis lager plasmaceller antistoffer og hjelper immunforsvaret vårt, men når disse cellene vokser ukontrollert kan det føre til bensmerte, beinbrudd (frakturer) , blodfattighet , infeksjoner og andre komplikasjoner. I tillegg til å drepe ondartede celler vil denne kuren utrydde normale celler i benmargen. For å få benmargen til å produsere livsviktige blodceller igjen sprøytes egne stamceller inn i pasienten igjen.

Dødelighet ved slik behandling er under. Hvordan oppstår benmargskreft ? Man vet ikke helt årsaken til den, men regner med at både arv og utsettelse for stråling kan være av betydning. Benmargskreft kalles også myelomatose, multippelt myelom eller myeloma multiplex.

Plantevernmidler og visse virustyper er også i søkelyset. Prognosen viser stor variasjon. Den gjennomsnittlige overlevelsen var 3–år før de nyere legemidlene kom (bortezomib, thalidomi lenalidomid). Mye tyder på at overlevelsen nå er betydelig lenger. Faktorer som forbindes med dårlig prognose er: høyt nivå i blodvæske av beta2-mikroglobulin og CRP samt lave.

Gjennombrudd i behandlingen av benmargskreft. Godkjenningen er basert på dokumentasjon som viser at JAK-hemmeren ruxolitinib fra Novartis, reduserer sykelighet og dødelighet. Myelomatose, eller beinmargskreft, rammer i hovedsak personer over år. I Norge får om lag 3personer denne sykdom men hvert år. Sykdomsforløpet er svært forskjellig fra pasient til pasient, men sykdommen er uhelbredelig og fører i mange tilfeller til død i løpet av noen få år.

I denne videoen snakker lege og forsker Tobias Slørdahl om sykdommen myelomatose, også kjent som benmargskreft. Han kommer inn på de ulike behandlingene som man tilbys som pasient, og kort om hvordan de fungerer. Her kan du lese om symptomer, årsaker, forebygging, undersøkelser og behandling av kreft.

Du finner gode råd du kan ta med deg i møte med legen og informasjon om oppfølging etter avsluttet behandling. Vi bryr oss om ditt personvern. Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data.

Ved akutt leukemi utvikler symptomer seg over dager til måneder. Kreftceller tar opp plass i benmargen og forstyrrer annen aktivitet der. I benmargen dannes røde blodlegemer - celler som skal beskytte mot virus og bakterier, og blodplater som skal stoppe blødninger.

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft.