Psykiske plager

Presentasjon om forekomst av psykiske plager og lidelser. Trenger du lysbilder til foredrag om psykisk helse? Denne presentasjonen er beregnet for fagfolk og andre som har behov for bakgrunnsstoff til bruk i foredrag: Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Alle mennesker vil fra tid til annen kunne ha slike plager , for eksempel engstelse eller søvnløshet. Samlebetegnelsen psykiske lidelser er svært omfattende, og dekker et vidt spekter av tilstander. I denne artikkelen kan du lære om hva som skiller de ulike psykiske lidelsene fra hverandre.

Dødsfall, vold eller en vanskelig arbeidssituasjon kan være årsaker til psykiske lidelser og plager. Det går an å forebygge. For de fleste er symptomer på psykiske lidelser forbigående, men for noen blir de varige. Med økende individualisering og et sterkere press om å lykkes i skolen har flere vært bekymret for ungdoms psykiske helse.

Om psykiske problemer øker blant unge, gir forskningen ingen entydige svar på. I kombinasjon med informasjon om livssituasjon og psykiske plager kan informasjon om livskvalitet gi et fyldig bilde av hvordan barn og unge faktisk har det. Kunnskap om hvordan psykisk helse og livskvalitet samvarierer kan også bidra til bedre sykdomsforebyggende og helsefremmende strategier i folkehelsearbeidet.

Vi trenger mer kunnskap om hva slags rolle skolen i seg selv har for utviklingen av psykiske plager hos ungdom.

Mange unge sliter psykisk i perioder. Andelen som rapporterer om psykiske plager i ungdomsårene, er høy. Mest utbredt er typiske stressymptomer.

På ungdomstrinnet opplever for eksempel tre av ti å være ganske mye eller veldig mye plaget av tanker om at alt er et slit eller de bekymrer seg for mye om ting. Prosentandelen av de med plager som tilskriver plagene arbeidet er imidlertid høyest blant menn. Kroppslige plager med psykisk bakgrunn betegnes i medisinen som somatisering.

Kanskje bekymrer du deg litt vel mye for om det går bra med barna i barnehagen. Men hvor går egentlig grensa for når man bør oppsøke psykolog? Alle har en psykisk helse, på lik linje med sin fysiske helse. Den psykiske helsen kan være god eller mindre god.

Depresjon kan være følge av bivirkninger av medikamenter. Eksempler på medikamenter som kan utløse depressive plager , er betablokkere, glukokortikoider, cellegift, blodtrykksdempende medikamenter, P-piller og antipsykotiske midler. Oppettholdende faktorer. Flere forhold kan bidra til å forlenge og forsterke psykiske lidelser.

Nye lekemiljø skal hindre psykiske plager hos barna Større nærhet til barna og nye lekemiljø skal bidra til at færre barn får psykiske problemer. Vanlige psykiske plager. Betydelig flere rammes en eller annen gang i løpet av livet.

Fastlegen din kan gi deg behandling for lette og moderate psykiske plager og henvise deg videre.

Psykologen undersøke. Fastlegen hjelper deg å få kontakt med psykisk helsetjeneste og andre tilbud i kommunen eller henvise til psykolog, spesialister ved et distriktspsykiatrisk senter, psykiatriske klinikker eller sykehus.