Manisk depressiv behandling

Hvis en person har en enkeltstående episode med mani, kalles lidelsen manisk episode. Mange har positive opplevelser i maniske perioder, og opplever økt kreativitet, energi, produktivitet og arbeidslyst. Sluttfasen av maniske episoder kan være tunge, fordi du gjerne forventer en depressiv episode.

Mange opplever depres joner som tyngre enn maniske episoder. Under depressive episoder kan det kjennes vanskelig å være sosial. Under manisk depressiv psykose forekommer i form av angrep( faser), stemningslidelser( depressive eller maniske) atskilt av lyse mellomrom( pauser) med full gjenoppretting av mental helse, kan en person gå tilbake til den gamle jobben. Varigheten av fasene uten behandling kan være fra flere dager til flere år, i gjennomsnitt 3-måneder. Man bør alltid gjøre dette for å se om de vil respondere på antidepressiv behandling.

Som vi ser er dette en kompleks lidelse. Det gjelder både når man skal definere den og behandle den. Det viktigste man må være klar over er at symptomene på denne lidelsen er de samme som hos schizofreni, maniske episoder og depressive lidelser.

Usant i noen tilfeller. Man er bekymret for at bipolare som i en depressiv periode tar antidepressive medisiner kan pendle over til en desto verre manisk fase. Denne risikoen er til stede, bekrefter forskerne, men antidepressiva kan likevel være nødvendig om en dyp, depressiv periode vedvarer over tid.

Mani og hypomani forekommer i enkeltstående episoder, eller som en del av en bipolar lidelse bipolar tilstand (tidligere kalt manisk - depressiv lidelse). Manisk er fagbetegnelsen på høyt oppe og depressiv på langt nede. Ved bipolar lidelse type er både maniske og depressive episoder til stede.

Hypo betyr under. Hvis du har en episode med mani, kan du få storhetstanker om deg selv, ukritisk sette i gang nye prosjekter og utsette deg selv for risiko. Mange trenger mindre søvn, er urolig og tankene kan rase av sted.

I en manisk fase vil du trenge rask behandling som roer deg ned og stabiliserer stemningsleiet. Behandling med medikamenter. I en akuttfase vil symptombehandling være det viktigste.

Antipsykotisk medikasjon kan være aktuelt ved de mest alvorlige maniske episodene og ved alvorlige depressive episoder med psykotiske symptomer. Litium har vist seg svært effektivt og som den mest stabiliserende medisinen med minst bivirkninger. Medisinsk behandling : Legemidler anvendes både til akutt behandling og til forebyggelse av nye episoder.

Et antipsykotisk middel, kvetiapin, anvendes særlig ved depressive symptomer hvor antidepressiver ikke bør anvendes, da de kan utløse en manisk episode. De viktigste er litium, midler mot epilepsi og antipsykotiske legemidler. Manisk - depressiv lidelse kalles i dag bipolar lidelse,. Mange som har fått korrekt diagnose og behandling , kan fortelle om en dramatisk forbedring av livskvaliteten. Depressive episoder behandles med antidepressive legemidler, men faren for at disse kan utløse en manisk eller hypoman episode gjør at man som regel vil kombinere slik behandling med stemningsstabiliserende legemidler som for eksempel litium og antiepileptika.

BIPOLAR I: Klassisk manisk - depressiv lidelse kalles for bipolar I, og gjelder dem som har opplevd alvorlige depresjoner og maniske episoder, eller bare maniske episoder. Med en manisk episode menes en periode på mer enn en uke der stemningsleiet er tydelig hevet eller preget av voldsom irritasjon og sinne. En kvinne som ble tvangsinnlagt for manisk psykose viste seg å trenge en helt annen behandling enn først antatt. En kvinne i slutten av 50-årene uten tidligere psykisk lidelse ble innlagt akutt i psykiatrisk avdeling til tvungen observasjon fordi hun ble oppfattet som psykotisk av legevaktlegen.

Både mani og bipolar depresjon kan dessuten virke belastende på relasjonene du har til andre mennesker. Mellom maniske og depressive episoder kan du ha perioder da humøret ditt er stabilt. Perioden med stabilt humør kan vare i uker, måneder eller til og med år. En som har en bipolar lidelse kan ha store svingninger, og tilstanden pendler mellom dyp depresjon og passivitet til oppstemthet og en svært aktiv væremåte - også kalt mani.

Bipolar lidelse ble tidligere kalt manisk depressiv lidelse.