Prostatakreft prognose

Prognose for prostatakreft Det naturlige forløp for ubehandlet prostatakreft er lokal vekst uten symptomer. Etter en tid (ofte flere år) gir sykdommen lokale plager, enten på grunn av størrelsen eller ved at den infiltrerer området rundt kjertelen eller omliggende organer, eller infilterer gjennom urinrøret. Generelt sett, jo tidligere prostatakreft påvises, jo mer sannsynlig er det for å få vellykket behandling og holde seg kreftfri. Nesten 1 av mennene som har fått diagnosen og som behandles i dette stadiet, vil være sykdomsfrie etter fem år. Behandlingen av prostatakreft avhenger av om den har rukket å spre seg eller ikke og hvor aggressiv den er.

Snill type kreft behøver ikke å fjernes, men kan observeres over tid og heller fjernes om den blir hissigere. Vi tar også her for oss leveutsiktene etter prostatakreft er oppdaget og hvilke typer behandlinger som finnes. Ved diagnosetidspunkt er estimert fem års relativ overlevelse ulik i de fire geografiske områdene som utgjør ansvarsområdet til de regionale helseforetakene.

PSA, Gleasonscore og svulstens utbredelse (T-stadium) er viktige faktorer i vurdering av overlevelse av kreftsykdommen, og risiko for tilbakefall. Alle typer prostatakreft kan i prinsipp spre seg til lymfeknuter og eventuelt videre til skjelett eller andre organer. Tidsforløpet for en slik utvikling er helt avhengig av svulsttypen. Ved Gleasonscore mindre enn eller lik kan utviklingen ta 10. Prostata kreft har generelt en veldig god prognose , lav dødlighet.

Det avhenger noe av stadiet det finnes på og hvor aggressiv kreften er. De fleste menn dør med prostatakreft , ikke av den. Cirka prosent av de som får prostatakreft er år eller eldre.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 9prosent av mennene som fortsatt lever. Vi beskriver to behandlingsalgoritmer for systemisk behandling av metastatisk prostatakreft : én for kastrasjonsfølsom fase (fig 1) og én for kastrasjonsresistent fase (fig 2). En prognose er en forutsigelse av hvordan en utvikling vil arte seg. Det brukes innen flere fagfelt, og henspiller på en faglig forutsigelse om et utfall.

Grunnprinsippet bak prognoser er at systematisk innsamling av observasjoner om tidligere utvikling eller utfall kan benyttes for å gjøre antakelser om hvordan samme fenomen vil utvikle seg i framtiden. Arv spiller en rolle i sykdomsutviklingen hos omtrent ti prosent med prostatakreft , ellers er høy alder den viktigste risikofaktoren. Prostatakreft , kreft i prostata, er den hyppigste kreftformen blant menn i Norge. Sykdommen påvises sjelden før fylte år. Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder.

Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon. Menn fra familier der tre slektninger har hatt sykdommen eller to har fått prostatakreft før fylte 6 bør vurderes for om de kan ha en økt risiko for prostatakreft. PSA-prøve bør i disse tilfellene gjøres fra 50-årsalderen eller før, avhengig av alderen til familiemedlemmene som har hatt prostatakreft. Derfor er det naturlig at en markør alene ikke kan gi klinikeren fullgod informasjon vedrørende diagnostikk eller prognose.

Ett eksempel på at kombinasjon av flere molekylære markører (multipleks tilnærming) øker prediksjonsverdien av prognose ved prostatakreft , er måling av E-cadherin (involvert i celleadhesjon) i kombinasjon med EZH2. Stampede-studien er finansiert av både offentlige helsemyndigheter i Storbritannia og av legemiddelselskapeneSanofi-Aventis, Novartis, Pfizer, Janssen og Astellas. Svært få som får kreft i bukspyttkjertel, spiserør, lever og lunge lever år etter diagnosen, men prognosen er betraktelig bedre for dem som oppdager kreft i disse organene på et tidlig stadium.

Et økende antall lungekreftpasienter tilbys kirurgisk behandling og i denne gruppen er prognosen langt bedre. Vores erfaring er, at nogle finder styrke i overlevelsestal, og andre bliver rigtig kede af det eller bange. Hvis du bliver bekymret over de tal, du lige har læst, er det en god idé at tale med din læge eller sygeplejerske om netop din situation – for tallene her er gennemsnitlige tal og siger ikke noget præcist om den enkelte.

MR-scanning af prostata. Tommy Andresen (56) har prostatakreft med spredning. En sykdom han aldri blir frisk av. Diagnosen fikk han for fire år siden.

En ny type medisin gjør hverdagen mye bedre, selv om han aldri blir.